Leseløft på 1-2-3! sprer seg
Mandag 09. september var det planleggingsdag i flere kommuner, og vi fikk oppleve noe så sjeldent som å være deltaker på et Aski Raski kurs i Askøy kommune!
Henriette Hellevik Nornes holdt en sesjon om hvordan hun har brukt Leseløft-modellen i sin klasse:
Henriette har arbeidet som lærer i seks år, og har skrevet sin masteroppgave om tilpasset lese- og skriveopplæring. I vår testet hun ut Leseløftmodellen med sine elever, og da hun så hvor godt det fungerte gikk hun rett til sin leder for å vise resultatene.
Gi tid eller handle?
Henriette er lidenskapelig opptatt av Tidlig innsats, og forteller med engasjement om det paradokset skolene ofte havner i, hvor man vil gi elevene tid: Tid til modning, tid til å få repetert og tid til å forstå seg på både skolen, lærere, seg selv og medelever. Samtidig vet man at de tiltak man setter inn har langt bedre effekt hos de yngste elevene!
Eureka!
Henriette og hennes kollega, Benedikte Bysheim, overtok en klasse på 4. trinn med svært varierende leseferdigheter. De startet opp med tradisjonelle lesekurs i mindre grupper, og dette fungerte godt for enkelte elever. Andre viste at de opplevde det å bli hentet ut av klassen som stigmatiserende, og de kvidde seg og forsøkte å unnvike situasjonen.
Da de to lærerne oppdaget Leseløft på 1-2-3! beskrev Henriette det som en Eureka-opplevelse. Dette var det de trengte. Her fikk de både en inkluderende modell og muligheten til å bruke skolens ressurser på en måte som kommer fellesskapet til gode.
Våg å tilpasse til egen skole
På Hanøy skole har de ikke kopiert Hana skoles modell helt ut: De har tilpasset det til sin hverdag, til sine ressurser og sine elever. Sammenlignet med Hana skole kjører de hyppigere økter og kortere tidsperiode for innsatsen. De har også lagt til en motivasjonsfaktor med felles stjernejakt.
Men, det viktigste er beholdt: Inkluderende innsats for alle, tilpasning til hver enkelt og kombinasjonen av teknisk trening og lystlesing. I tillegg har de tilrettelagt for variasjon i øktene, med at de i timer med flere voksne erstatter den digitale treningen med materiale fra Startpakken.
I sesjonen 9. september gir Henriette deltakerne en gruppeoppgave – Møte i midten – hvor alle skal vurdere hva som må til for at de skal komme i gang med en lignende satsing på egen skole:
Her var naturlig nok variasjonen stor, men noen ting gikk igjen hos flere av gruppene:
- Kunnskap om leseopplæring
- Kunnskap om programmet
- Kontroll på utstyr – både digitalt og klassebibliotek
- Støtte i ledelsen
Undertegnede var så heldig å dele bord med assisterende rektor på Hanøy skole, Alexander Fiskå Knutsen, som utviste stor forståelse for lærernes behov – både i form av tid til opplæring og kartlegging, og verning av ressurser i de timene en arbeider med Leseløft. Han var også opptatt av systematikken rundt opplegget, og hvordan det kunne sikre en oversikt og oppfølging av samtlige elever ved skolen.
Men, er alle elvene i mål?
Noe av det som var virkelig inspirerende med Henriette sin økt var at hun stoppet opp flere ganger med de elevene som ikke får ønsket fremgang. Hun viste imponerende kunnskap om både veien videre for disse elevene, og hva som evt. kan gjøre at de stagnerer i sin utvikling. Slik forklarte hun det:
- Det å ikke få fremgang er likevel et svar, og verdifull dokumentasjon. Dette viser trolig til en spesifikk vanske.
- Eleven bør henvises til PPT, og med dokumentasjon fra kartlegging og retest har hun noe å ha med til Ressursteamet. Det gir litt mer pondus i møte med systemet!
- Tiltakene forøvrig fortsetter: De justerer, men fortsetter likevel med både Aski Raski og med intensiv opplæring!
Og hva synes elevene?
Henriette oppsummerer økten med elevenes egne ord:
