Dysleksi

Ordet dysleksi er satt sammen av “Dys” og “Leksia” som betyr “vansker med ord”. Dysleksi er en spesifikk lærevanske. Vansken er medfødt og livsvarig, og skyldes ikke svake evner eller dårlig opplæring. Det er bred enighet om at dysleksi er en fonologisk vanske, altså en vanske med lydene i språket.

Hvor vanlig er dysleksi?

Rundt 5% av befolkningen har dysleksi eller spesifikke lese- og skrivevansker. Enkelte studier viser noe høyere tall. De noe sprikende resultatene her skyldes ulike diagnosekriterier.

Det er også verdt å merke seg at så mye som 20% av elever som går ut av skolen har generelle lesevansker. Dette omfatter også elever med konsentrasjonsvansker, språkvansker osv.

Hva kjennetegner dysleksi?

I håndboken fra Logometrica (selskapet bak Logos – en vitenskapelig test for kartlegging av leseferdigheter og diagnostisering av dysleksi) trekkes det frem fire kjennetegn på dysleksi:

• Ordlesingsvansker
• Vansker med rettskriving
• Redusert leseforståelse
• Vanskene er vedvarende

Disse er dekkende, men andre kilder kan gi oss noe mer håndfaste kjennetegn til ulike aldersgrupper. Kjennetegn på dysleksi endrer seg naturlig nok med alder og lese- og skriveutvikling:

I barnehagen kan kjennetegn være:

• Barn som viser liten interesse for bokstaver og høytlesing
• Barn som har vansker med å rime, klappe stavelser og lytte ut første lyd i ord (primært de eldste i barnehagen).
• Barn som har et lite eller dårlig ordforråd, og eller barn som har vansker med uttale/artikulasjon og ikke følger en normal utvikling.

I tidlig skolealder kan kjennetegn være:

• Elever som har vansker med å forstå det alfabetiske prinsippet, og som bruker lang tid på å koble bokstavenes navn, lyd og form.
• Elever som ikke kan avkode ukjente ord.
• Elever som ikke kjenner igjen høyfrekvente ord.
• Elever som har mange feillesninger og/eller skrivefeil.
• Elever som blander bokstaver som er auditivt og/eller visuelt like: b/d, f/v, i/y osv.

I senere skolealder kan kjennetegn være:

• Elever som fremdeles har mange feillesninger og/eller skrivefeil.
• Elever som leser sakte.
• Elever som stopper opp i møte med nye og ukjente ord.
• Elever som har store problemer med lesing sammenlignet med øvrig læringsevne.
• Elever som har vansker med leseflyt (leseflyt sier noe om både hastighet og korrekthet).
• Elever som har vansker med enkelt- og dobbelkonsonant og ord som ikke er lydrette.

Hvilke risikofaktorer for dysleksi kjenner vi til?

For å ta stilling til om en elev har dysleksi må eleven ha mottatt leseopplæring over en viss periode, og intensive tiltak – med vesentlig svakere utvikling enn forventet – bør være gjennomført.

Det er imidlertid ikke det samme som at risikofaktorer ikke kan identifiseres langt tidligere:

Dysleksi har en betydelig arvelig komponent. Ca 5% av befolkningen har dysleksi. Har noen i den nære familien til eleven dysleksi, øker derimot sjansen for at eleven har vansken til ca 50%.
Det er bred enighet om at dysleksi skyldes en fonologisk vanske. Vansker med rim, med å lytte ut lyder i ord, med å hurtig benevne kjente gjenstander, samt et svakt fonologisk korttidsminne er alle indikasjoner på en fonologisk vanske. Disse vanskene kan observeres lenge før den formelle lese- og skriveopplæringen er i gang.

I tillegg til disse faktorene er Morfologisk bevissthet, Vokabular og Språklydsvansker faktorer som ikke er like direkte, men likevel viktig for elevens leseforståelse.

Tilrettelegging for elever med dysleksi

Dysleksi er en fonologisk vanske. Det er derfor viktig at elever med dysleksi får god opplæring i å skille mellom bokstaver og bokstavlyder, og får tid og anledning til å lære seg hvordan alle lydene i språket skrives. Elever med dysleksi trenger som regel lang tid på å automatisere den fonologiske grunnstrategien.

Husk at alle lydene ikke er det samme som alle bokstavene – dette omfatter også lang og kort vokallyd, og det omfatter sammensatte grafemer. Det er viktig at eleven jevnlig kartlegges slik at tiltak kan tilpasses. Når man tilrettelegger for elever med dysleksi må man ha et todelt fokus: Utvikling av lese- og skriveferdigheter (korrigerende tiltakt) og kompenserende tiltak. Fra mellomtrinnet, kanskje også tidligere, er lesing hovedsaklig et verktøy for å tilegne seg kunnskap. Elevene går fra å lære å lese til å lese for å lære. Korrigerende og kompenserende tiltak kan gå hånd i hånd, det er ingen motsetning mellom disse.

Dysleksi og fremmedspråk

Schneider og Crombie har skrevet flere bøker om dysleksi, og også om dysleksi og fremmedspråk. De har lagt frem forslag til hvordan fremmedspråksundervisningen kan tilrettelegges for denne elevgruppen: 

• Presenter enkle strukturer før mer komplekse
• La nye ting bygge på de forrige
• Bruk multisensoriske metoder
• Overlæring
• Undervis lingvistiske konsepter på en eksplisitt måte