Faglig forankring for Aski Raski
Fonologisk avkodingsstrategi
Denne modellen bruker Jørgen Frost i den nyeste boken sin. Den viser hvilke tre grunnferdigheter elever trenger for å knekke lesekoden: De trenger fonologisk bevissthet, de må ha forståelse for det alfabetiske prinsipp, og de må gjenkjenne bokstavene.
Fonologisk avkodingsstrategi
Modellen her viser forholdet mellom forståelsen av det alfabetiske prinsippet, bokstavgjenkjennelse og fonembevissthet, og at alt er viktig for den alfabetiske kodingen, og senere den ortografiske strategien. Det alfabetiske prinsippet: Hvert grafem representerer en språklyd (et fonem), og det er fonemene man trekker sammen for å forstå ordet. Bokstavgjenkjenning: kjenner igjen bokstavene Fonologisk bevissthet er bevisstheten om hvordan språket er bygd opp av fonemer, og blant annet kunne bruke dette i å avkode ord ved å knytte bokstavlyden til bokstaven og trekke de sammen.
Modellen fra Jørgen Frost er satt sammen med nivåene i Aski Raski og viser hvordan elevene trener Fonologisk bevissthet på nivå 0, Bokstavgjenkjenning og det alfabetiske prinsipp på nivå 1, Alfabetisk koding eller fonologisk avkodingsstrategi på nivå 2 og videre oppover i trappen, mens elevene beveger seg mot en ordgjenkjenning eller ortografisk avkodingsstrategi.
Nivåene i Aski Raski
Aski Raski er bygget opp av mange tusen oppgaver. Med en grunnleggende forståelse for syv ulike nivåene kan det likevel være oversiktlig å navigere for lærere:
Nivå 0
Nivå 0 inneholder oppgaver som styrker fonologisk bevissthet. I arbeidet med fonologisk bevissthet skiller vi mellom analyse (skriveforberedende øvelser) og syntese (leseforberedende øvelser).
Nivå 1
Nivå 1 inneholder oppgaver med fonem-grafem kobling. Her kan dere velge hvor mange bokstaver elevene har lært, og trene kun på de kjente bokstavene – fra 2 – 24. I Aski Raski møter du nemlig kun oppgaver med de 24 aktive bokstavene i norsk (ikke cwqxz).
Nivå 2
Nivå 2 inneholder oppgaver med enkle stavelser. Det betyr at elevene her ikke møter konsonantforbindelser. Også på nivå 2 kan dere velge antall lærte bokstaver, og elevene kan lese med 8, 12, 16, 20 eller 24 bokstaver. Elevene kan trene på 1-4 stavelser, og de kan lese setninger. Her finnes også oppgaver med spesielle lyder som går direkte på lyder elever ofte strever med – enten fordi de er formlike eller lydlike, som f.eks: b/d, d/t, g/k, i/y osv.
På nivå 2 ligger også oppgaver med de 100 mest vanlige ordene. Mange av disse er ikke-lydrette og inneholder gjerne konsonantforbindelser, men fordi de opptrer så hyppig i tekst er de viktige å trene på tidlig likevel.
Nivå 3
Nivå 3 inneholder ord med konsonantforbindelser. Her kan elevene lese både nonord og meningsbærende ord og setninger. Nonord er ekstra godt egnet for å trene på fonologisk avkodingsstrategi, da elever ikke kjenner disse fra før, og ikke har automatisert ordbilder av disse. Også på nivå 3 ligger oppgaver med spesielle lyder.
Nivå 4
Nivå 4 inneholder oppgaver med sammensatte grafem. Et sammensatt grafem betyr at man trenger flere bokstaver for å skrive én lyd: Diftonger, ng-lyd, kj-lyd, ord med stum h eller stum g osv. Dette er lese- og rettskrivningsmønstre som alle elever trenger å trene på. Elever med fonologiske vansker trenger oftest mange og eksplisitte forklaringer av disse mønstrene.
Nivå 5
Nivå 5 inneholder oppgaver med enkel og dobbel konsonant. Her kan dere velge om dere kun bruker oppgaver med dobbel konsonant for å bli vante med den korte vokallyden, om dere ønsker en blanding, eller minimale ordpar (f.eks hat-hatt, luke-lukke). Her finnes også egne oppgaver på ord som ikke følger reglene – f.eks. én m i slutten av ord.
Nivå 6
Nivå 6 inneholder oppgaver til ulike ordklasser og de 500 mest vanlige ordene. Her ligger også middelfrekvente og lavfrekvente ord.
Fonologisk trening
Både i det digitale Aski Raski og i Startpakken er det fonologisk avkodingsstrategi som har hovedfokus. Det er mange lesetreningsprogram som bygger på repetert lesing og ortografisk strategi, men få som støtter den fonologiske slik Aski Raski gjør. Waaler og Frost understreker viktigheten av dette:
Målet for leseopplæringen bør være at de oppnår en grunnleggende forståelse for det alfabetiske prinsippet slik at de kan lese alle tenkende ord selv om det går sakte. Det er langt bedre å kunne lese sakte og nøyaktig enn å kunne gjenkjenne visuelt de to hundre høyfrekvente ordene i det norske språk. Dette innebærer at lærer må sikre at eleven behersker den fonologiske strategien før lesetreningen dreier seg om den ortografiske strategien.
I Aski Raski kan elevene riktig nok trene på høyfrekvente ord, og de kan lese setninger flere ganger for å øke avkodingshastighet, men: Hver gang en oppgave startes i Aski Raski genereres denne på nytt fra en lang liste av ord og setninger som inneholder de samme byggeklossene. Dette gjør at elevene ikke kan memorisere setninger og svar, de er nødt å avkode fonologisk hver gang (helt frem til ordene er så automatisert at det går ortografisk).
Fonologisk korttidsminne
Ved avkoding av lange ord blir den fonologiske strategien ekstra krevende, fordi det å lese – i motsetning til å skrive – setter krav til elevens fonologiske korttidsminne.
I illustrasjonen kan en se hvordan samme elev vellykket avkoder ordet STOL, mens ordet TULIPANENE byr på problemer:
En gjennomsnittselev kan, ifølge Dysleksi Norge (u.å.a), holde 7 ±2 enheter i sitt fonologiske korttidsminne. En elev med dysleksi kan holde 5±2 lyder. Dette viser hvor viktig det er å hjelpe elevene med å lære inn større byggeklosser: Stavelser, rotord, endelser, konsonantforbindelser, sammensatte grafemer, osv. Dette er det vi trener på i Aski Raski. Hvis den samme gutten hadde lest i stavelser ville det sett slik ut:
