Intensive lesekurs

Intensiv opplæring for elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning er en plikt for skolen, ikke en rettighet hos eleven. Dette innebærer blant annet at det ved intensiv opplæring ikke skal gjøres en tidkrevende, sakkyndig vurdering som skal munne ut i et enkeltvedtak.

Formålet med intensiv opplæring er at elever raskt skal få egnet støtte og opplæring når problemet oppstår, slik at problemet ikke skal få mulighet til å utvikle seg videre. (Utdanningsdirektoratet u.å.)

For hvilke elever passer intensive lesekurs?

Det er spesielt for de yngste elevene som arbeider med avkoding at intensive lesekurs er nyttig. Effekten av tiltak er også vesentlig bedre på de laveste årstrinnene:

• 80 % i 1. og 2. trinn
• 50 % i 3. trinn
• 10-15 % i 5. trinn og senere

Dette viser hvor viktig det er å kartlegge elevene tidlig, og å tilby intensive lesekurs så tidlig som mulig.

Men, har intensive lesekurs for eldre elever ingen effekt? 

Elever som strever med lesing etter den første, intensive lese- og skriveopplæringen er tilbakelagt, kan deles i to grupper:

1. Elever som strever med avkoding og leseflyt
2. Elever som strever med begrepsforståelse

Den første gruppen må man vurdere – har de fått god opplæring og ett eller flere intensive kurs allerede? Da bør de utredes videre, og tiltak vil komme frem i en sakkyndig rapport. Les mer om dette under “Effekt av tiltak”. 

For den andre gruppen kreves trolig tiltak over lengre tid, rett og slett fordi det er mange tusen begreper som må mestres – i kontrast til de relativt få språklydene som danner grunnlaget for avkodingen.

Hva bør intensive lesekurs inneholde?

Det er to tiltak for intensive lesekurs med fokus på avkoding og begynneropplæring som har solid empirisk støtte:

1. Arbeid med øvelser for å automatisere sammenhengen mellom lyd og bokstav og å trekke sammen lyder.
2. Repetert lesing: Dersom elevene er over den første fasen i leseopplæringen og kan trekke sammen og har sammenhengen mellom lyd og bokstav rimelig klart, men har problemer med å lese tekst flytende, er repetert lesing et tiltak som har god effekt.

Vær oppmerksom på at repetert lesing styrker ortografisk lesestrategi, og er hensiktsmessig først når den første, fonologiske avkodingen mestres.

Effekt av tiltak / Response to Intervention

RTI eller “Response to Intervention fremheves blant andre av Høien og Lundberg (2012) som en viktig faktor for å definere dysleksi. Høien & Lundberg (2012) viser også til det å ha gjennomført et systematisk og strukturert undervisningsopplegg, der en kan registrere liten effekt av undervisningen, som et kriterium for å få en dysleksidiagnose. Dette er også en av de sekundære indikatorene for å stille en dysleksidiagnose ved hjelp av Logos

Før PPT eller en logoped ønsker å utrede en elev for dysleksi vil de derfor ofte etterspørre hvilke tiltak som har blitt prøvd ut, og over hvilken tidsperiode.

For skolen betyr dette i praksis at det må tilrettelegges et undervisningsopplegg for elever som er i risikogruppen for å utvikle lesevansker, for å kunne skille mellom elever som har vedvarende vansker (f.eks. dysleksi), og elever som ikke har vansker men som trenger litt mer tid. Dette er også en verdifull måte for lærere og ledelse å få oversikt over hvilke elever som trenger mer omfattende kartlegging og evt spesialundervisning.