Faglig forankring for Startpakken

Aski Raski er et verktøy som i 20 år har blitt brukt i norsk skole for å “reparere” når elever har falt av den ordinære lese- og skriveopplæringen. 

Når Aski Raski introduserer Startpakken, er det fordi vi vet hva som skal til for at skolestarterne knekker lesekoden. Startpakken er bygget systematisk opp rundt fonologisk bevissthet og det grundige Aski Raski-systemet. Her lærer elevene å automatisere stadig større byggeklosser, for å gjøre skriving og avkoding lettere.

Ved å gi alle elever denne treningen fra skolestart mener vi at langt færre elever vil trenge intervensjon senere. Aski Raski gjennomfører i 2023 og 2024 en markedsundersøkelse hvor vi kartlegger skoler med og uten Startpakken som hele/deler av lese- og skriveopplæringen. 

Gjennom Startpakken tilbyr vi en komplett pakke for den første lese- og skriveopplæringen. Her møter elevene en kombinasjon av digitale, papirbaserte og praktiske aktiviteter.

Hurtig bokstavprogresjon

Startpakken bygger på Lesesenteret i Stavanger sine prinsipper for hurtig bokstavprogresjon og flere repetisjoner gjennom det første skoleåret. 

Linda Larsen er en av dem som uttrykker bekymring ved hurtig bokstavinnføring i en sak fra Universitetet i Oslo: 

«Larsen mener at det er veldig uheldig hvis fokuset rettes så sterkt mot introduksjon av bokstaver at man helt glemmer å arbeide med elevenes språklige bevissthet.» 

Lesesenteret i Stavanger svarer med egen forskning:

«En studie vi har gjort viser at de aller fleste fem-seksåringene kan koble bokstavlyd og bokstav på over halvparten av bokstavene i alfabetet allerede ved skolestart. En tredjedel av elevene kan faktisk nesten alle. Av de elevene som kan få bokstaver ved skolestart, vil mange lære bokstavene etter hvert som de introduseres, mens andre vil ha større utfordringer. Alle disse elevene har rett til tilpasset opplæring.»

Startpakken og fonologisk bevissthet

I Startpakken er fonologisk bevissthet en viktig bærebjelke gjennom alle fire runder. Det er viktig for oss å presisere at dette ikke er elementer som kan droppes dersom andre ting tar mer tid. Da må den enkelte lærer vurdere behovet for å ta pauseuker for å beholde fokus på nettopp fonologisk bevissthet. I Startpakken finner du også en egen kartlegging av fonologisk bevissthet og tilhørende tiltak.

Aski Raski sitt Spiralprinsipp i bokstavinnlæringen 

Gjennom tre runder bokstavinnlæring får elevene kjapt tilgang til flere bokstaver slik at alle møter de bokstavene de kjenner fra før tidlig. På den måten får de sterke elevene kommet i gang med å bruke alle bokstaver, elevene som kan mange bokstaver får tettet sine hull, og elever som kan få eller ingen bokstaver når de begynner får flere repetisjoner i løpet av det første året. For hver runde i innlæringen vektlegges nye områder, slik at kunnskapen utvides og forsterkes. 

Aski Raski vil understreke at en hurtig bokstavprogresjon ikke er det samme som å forvente at alle elever lærer bokstavene raskere. Ved spiral-oppbygningen får elevene innført alle bokstavene tre ganger, og arbeidet systematisk med både det alfabetiske prinsipp, bokstavgjenkjenning og fonologisk bevissthet.

Vi har også valgt å utsette den formelle skriftformingen til runde 3, nettopp for at elevene ikke skal lære mer på samme tid. Det betyr ikke at elevene ikke skriver bokstaver før den tid, men de møter ikke bokstavhus og den tradisjonelle mengdetreningen på skriveretning tidligere.

Opplegget i Startpakken er omfattende nok til at pauseuker kan legges inn uten problemer, dersom en som lærer observerer at elevene trenger å stoppe opp litt.

Sammensatte grafem

I sin doktorgrad fremhever Larsen hvor vanskelig enkelte lyder er å lære for elevene: 

«Enkelte bokstav-lyd-sammenhenger, som P-lyden i «PILLOW» er lettere å lære enn komplekse bokstav-lyd-sammenhenger, som PH-lyden i «PHONE». På norsk blir det motsvarende, K-lyden i «KATT» er lettere enn KJ-lyden «KJØPE».»

www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2017/abc-sa-lett-som-bare-d

Dette sammenfaller med Kristin Sunde ved UiS sine funn: www.uis.no/nb/lesesenteret/blogg-bokstavinnlaeringen-er-det-en-ting-vi-glemmer

På bakgrunn av disse funnene behandles de sammensatte grafemene like grundig som den enkelte bokstaven i Startpakken. Disse finner du i runde fire og under lesekurs.

Sirkel for undervisning og læring Skrivesenteret

I runde 4 i Startpakken har vi lagt opp til mengdetrening og tekstskaping. Organiseringen av tekstskapingsøktene er ikke tilfeldig. Her har vi bygget opp en modell med utgangspunkt i Skrivesenteret sin sirkel for undervisning og læring. 

Elevene må aktivere forkunnskaper, bygge kunnskap, få møte eksempeltekster og få modellert tekstskaping. Først når disse stegene er gjennomført har elevene et tilstrekkelig stillas for sin selvstendige skriving. 

Lesetekster i Startpakken 

I Startpakken har dere tilgang på ulike leselekser til elevene: Her ligger ferdiglagede stier i tre-fire nivåer, leseark og brette-bøker med forøvelser.

De fleste ukene i løpet av første trinn får elevene en bok (evt identisk tegneserie) i leselekse. Disse er systematisk bygget opp etter antall lærte bokstaver, og alle ord elevene møter i de enkleste tekstene er lydrette og inneholder i all hovedsak enkle stavelser (ikke konsonantforbindelser).

Carsten Elbro sier følgende om de første lesetekster elever møter: 

Det er avgjørende at de første lesetekster har:

• ord hvor alle bokstaver er kjent for elevene,
• ord med bokstav-lyd-forbindelser som elevene kjenner
• en meget enkel setningsbygging som ikke står i veien for avkodingen
• mange gjentakelser av ord og bokstavfølger.

Viktigheten av dette begrunner Elbro i at elever i den første lese-utviklingen først og fremst vil klare å avkode tekstene.

Når elevene leser en bok på lett eller ekstra lett nivå fra Startpakken møter de kun lærte bokstaver (8, 12, 16, 20 eller 24). De møter også i all hovedsak korte ord på 1-2 stavelser og uten konsonantforbindelser, dobbel konsonant eller sammensatte grafem. Hovedmålet her er nettopp at de skal klare å avkode tekstene, og at de skal få en forståelse av handlingen.

Alle bøker og leseark har også en forøvelse eller en førsteoppgave hvor elevene trener på byggeklossene i språket. De trener på stavelser og orddeler de trenger for å kunne avkode teksten. Fokuset her er hele tiden at de skal holdes i den fonologiske avkodingsstrategien, og at mengden og variasjonen i stavelser og orddeler gjør at elevene ikke kan memorisere leseleksen ved første høytlesning og siden “sitere” teksten i løpet av uken. 

I Leseheftene elevene møter på lesekurs eller i runde 4 i Startpakken er det også fokus på Høyfrekvente ord, enkle setninger og mange gjentakelser av ord og bokstavfølger. Også disse er bygget opp etter antall lærte bokstaver slik at elevene skal kunne oppleve mengdelesing på riktig nivå.

Startpakken vs det hybride klasserommet

Skjerm i skolen er en debatt som har gått høyt både i skolen, i media og i det offentlige rom. 

Aski Raski er først og fremst et digitalt læremiddel, det har det vært i 20 år, og det skal vi fortsette å være. Gjennom Startpakken kombinerer vi det beste fra to verdener:  

«En av datamaskinens sterke sider er tålmodighet. Den egner seg derfor spesielt godt til repeterende oppgaver med gjentatte tilbakemeldinger». 

Data er med andre ord ideell for den mengdetreningen som trengs for å løfte elever som strever med lesingen.  Data gir også en fantastisk mulighet for å skape system og å tilpasse aktiviteten for hver enkelt elev. 

Samtidig sier forskning at vi lærer bedre ved bruk av blyant og papir: Når vi bruker penn og papir, settes flere deler av hjernen i aktivitet enn ved skriving på tastatur. Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske. 

Startpakken er også en anerkjennelse av at skolestarterne er seks år. De er sprell levende, små mennesker som har behov for en variert og lekpreget tilnærming til læring. Dette står tydelig i LK20: Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved å la elevene være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.

I Startpakken gjør vi litt av alt: Vi bruker styrkene til dataprogrammet og kombinerer det med spill og leker i tillegg til mer tradisjonelle oppgaver for lesing og skriving.

Startpakken som Opplegg for lesekurs

Startpakken kan fint benyttes som lesekurs for elever, først og fremst i småskolen. Etter kartlegging i Aski Raski vil dere se hvor elevene skårer kritisk og hvilket nivå de trenger å trene på.

Dersom eleven skårer kritisk på deltest 1A eller 1B kan dere med fordel starte med de letteste arbeidsarkene, bøkene og stier til 8/12/16/20 bokstaver – avhengig av hvor mange bokstaver eleven har vansker med. Elever som på 2./3./4. årstrinn fremdeles ikke kjenner alle bokstavene vil oppleve stor mestring gjennom å lese med kjente bokstaver og å oppdage at de kan tilegne seg tekst til tross for at en del bokstaver er vanskelige.

Dersom eleven skårer innenfor normalområdet på 1A og 1B men kritisk på 2A, 2B og/eller 2C kan dere starte med Middels bøker, arbeidsark og stier. Her møter elevene kun enkle stavelser men alle bokstavene. Husk å bruke forøvelsene før dere leser bøkene. Det handler hele tiden om å automatisere med elevene og om å la dem møte tekst de mestrer.

Elever som skårer innenfor normalområdet på 1A, 1B, 2A og 2B, men som skårer kritisk på deltest 3A og/eller 3B trenger å trene seg på de komplekse stavelsene. De vanskeligste arbeidsarkene og bøkene vil eksponere elevene for disse, sammen med stier på nivå 3 i Aski Raski. Husk også her å bruke forøvelsene, slik at elevene automatiserer konsonantforbindelsene før dere gir dere i kast med bøkene.

Under lesekurs ligger det også en mengde materiell for de sammensatte grafemene – alle lydene en trenger mer enn én bokstav for å skrive. 

For elever med fonologiske vansker er det viktig å arbeide eksplisitt med disse – slik vi gjør med hver bokstav i den første bokstavinnlæringen. Hos oss finner du bøker, spill, skriveark, grunnlag for tekstskaping og mye mer. Dette kan med fordel kombineres med stier på nivå 4 i Aski Raski.

Veggalfabet og pultalfabet

Aski Raski har utviklet et eget vegg- og pultalfabet, eller “Bokstavlydhjelper” som Skrivesenteret ved NTNU kaller det. Denne skal være en støtte for elever når de er usikre på hvordan de skal knytte bokstavlyd til bokstavsymbol.

Veggalfabet henger på veggen i de fleste klasserom på småtrinnet, men disse er ofte ikke så godt gjennomtenkt når det kommer til fonem-grafem-støtte.

Ofte har bokstaven Y et bilde av en yoghurt. Yoghurt skrives riktignok med y, men det har j-lyd først. I ytterste konsekvens kan bildet derfor bidra til å forvirre elever som trenger støtte mer enn det er til hjelp. Vokalene er generelt vanskelige å finne gode illustrasjoner til, da mange ord som starter med vokaler inneholder den korte vokallyden, slik som eple, okse og ugle. Det er svært vanskelig å lytte ut vokallyden i disse, da den er kort, og ofte grenser mot en annen lyd – slik som e i eple. 

Ordene på Aski Raski sitt veggalfabet inneholder rene, lange vokallyder, selv om elevene må få hjelp til å lære hva yr, ærfugl og oter er. Når de først har lært de ordene kan de få god støtte i alfabetet. 

På Aski Raski sitt veggalfabet møter dere blanke felter på c, w, x, q og z. Disse har ikke en egen lyd på norsk, og derfor har de heller ikke et eget bilde. Igjen kan det skape forvirring om z får bilde av en zoo og x av en xylofon. Disse ordene har nemlig s-lyd på norsk.

Valg av fonter

I Startpakken møter du to ulike skrifter – avhengig av om elevene selv skal produsere tekst, eller om de skal lese tekst. Dette er tydeligst på a/æ/å. Elevene må lære at det finnes en trykt a og en håndskrift a. 

Alle steder hvor elevene skal skrive tekst selv, og gjerne se på oppgaven for å få hjelp til skrivemåte, så møter de en font som ligner på stavskrift. I lesetekster hvor elevene kun skal avkode møter de en trykt skrift uten seriffer, som skal være god å avkode også for elever med lese- og skrivevansker.