Vår historie

Aski Raski startet som et hobbyprosjekt for Ingrid Ask. Hun er leksolog (leksologi er læren om lese-og skriveutvikling), og jobber som lærer på en skole i Sandnes.

Ask er inspirert av professor Torleiv Høien og den svenske professoren Ingvar Lundberg. De to har skrevet boken Dysleksi: Fra teori til praksis.

To eksempler fra skolen som gav retning i arbeidet:

«Lise leser nokså hurtig, men det er feil på feil. Funksjonsordene i teksten forveksler hun. Hun gjetter mye. Endelsene på ordene kuttes eller avkodes feil. Når hun møter lange, nye ord, gir hun opp å lese dem.

Lise avkoder logografisk. Hun fotograferer ordene og husker dem som ordbilder.

Tekstene fra lesebøkene i 1. og 2. klasse kan Lise fremdeles utenat. I 4. klasse er tekstene lange, og mange nye ord dukker opp. Hun leser, men får liten forståelse på grunn av alle feilene hun gjør.

Per leser helt annerledes. Han har ikke noe flyt i lesingen og stotrer seg gjennom ord for ord. Han avkoder sakte. Noen ganger setter han sammen en og en lyd, andre ganger klarer han å sette sammen to stavelser. Per har få feil. Alle ord leses lydrett.

For Per er det å lese et ork. Han blir så sliten av å komme seg gjennom få linjer. Det går sakte og han får ikke med seg innholdet i tekstene. I 4. klasse blir han utagerende og vil ikke gjøre leksene hjemme. Per er en svak fonologisk avkoder.»

Ingrid Ask har kunnskaper og tester nok til å avsløre lesevanskene, og hun kunne også finne ut en del om årsaken til disse. Med hva med tiltakene? Hvor er et verktøy som kan hjelpe elever til å mestre teknikken å lese?

Hun begynte å leke seg i Powerpoint for å lage et verktøy for lesevansker. De første filene hun produserte sendte hun til professor Høien. Han inviterte henne på kontoret og sa: «Du har startet på noe stort, Ingrid, dette må du fullføre».

Ask fortsatte arbeidet med programmet i PowerPoint. Det ble et nettverk av 700 mapper og 5500 filer som ble satt i system. Inspirasjonen hentet hun fra professor Torleiv Høien som hadde laget en solid teori om “normal leseutvikling”. Målet med programmet var å komme med en tiltakspakke til elever som strevde med teknisk lesing av ord.

I tre år satt Ask og jobbet, kveld etter kveld, helg etter helg. Filer og mapper ble koblet sammen i system. Programmet fikk navnet Aski Raski. Aski etter Ingrid Ask og Raski etter målet for programmet – å hjelpe elever til å bli raske å lese ved å vise elevene likheter i ord.

15. november 2002 ble den første CD-platen av programmet Aski Raski, solgt. Disse platene ble solgt med engangslisenser.

For 20 år siden hadde vi lite datakunnskaper. Internett var nesten ikke kjent. På skolen flyttet de rundt på en projector, elever samleste fra storskjerm og noen ganger satte de melodi til og sang ordrekkene.

Aski Raski var et intensivt treningsprogram i å avkode enkeltord. Elevene fikk hjelp i fonologisk avkoding ved at ordene var delt i stavelser.

Da programmet var ferdig i 2002, fikk Aski Raski kr 40 000 i støtte av Rogaland fylkeskommune. Programmet skulle prøves ut ved Figgjo skole. Alle elever i 2. klasse ble kartlagt. Resultatene, etter tiltak med Aski Raski, viste store fremskritt i teknisk lesing.

I løpet av de første årene hadde 90 % av skolene i Rogaland kjøpt Aski Raski.  Lærere var motiverte til å lære om innhold og praktisk bruk av Aski Raski. Ingrid arrangerte kveldskurs i gymsalen ved skolen hun jobbet, hun ble invitert til andre skoler i Sandnes og nabokommuner. Programmet spredde seg sakte men sikkert videre til andre deler av landet.

De første årene var det mest spesialpedagoger som brukte programmet. Målgruppen var også elever som strevde med å få til avkoding av ord, den tekniske delen av å lese.

Utviklingen fra starten fram til 2006 gikk fort. Prosjektet som først var et hobbyprosjekt, ble nå en fulltidsjobb – og vel så det. Ingrid fortsatte som lærer, samtidig som hun brukte mer og mer tid på programmet. Denne kombinasjonen var essensiell for utviklingen, og egen praksis og møter med andre lærere har formet innhold og oppbygging av Aski Raski. I 2006 er det naturlig å stifte et aksjeselskap.

Aski Raski endret navn til Aski Raski+ da Aski Raski Klokke og Ordgutten ble integrert i programmet. Fra å bli solgt som engangslisenser, ble det nå tilbudt årlige lisenser.

Ingrid holdt hundrevis av kurs for lærere over hele landet. Hennes mann, Kjell Runar Ask, var med som en god støttespiller. Han hadde også ansvar for salg og utsending av programvare. Om lag 70 % av skolene i Norge hadde i 2012 lisens på Aski Raski eller Aski Raski+.

Et tilfeldig møte på lekeplassen gav Aski Raski en ny teknologisk retning.  Ingrid var ute med sitt barnebarn og Arne Sværen-Bryne var der med sin sønn. Samtalen gikk om løst og fast, og da Ingrid skjønte at Arne jobbet i et datafirma, var hun ikke sen med å fortelle om Aski Raski. En CD-plate hadde ikke lang tid igjen å leve. Snart var samarbeidet med Webstep i gang. For første gang satt Ingrid i et team hvor flere skulle jobbe med programmet. Nå skulle de sammen skape den beste versjonen av Aski Raski.

Takket være iherdig innsats fra Arne og Webstep, fikk Aski Raski 1,4 millioner i støtte av Innovasjon Norge for å videreutvikle programmet samtidig som det ble webbasert. Som selskap måtte det investeres over seks millioner kroner. Alle sparepengene ble brukt opp, og det måtte også tas opp lån. Fra å være et program ment for elever som strever med å lære seg å lese, ble Aski Raski nå et program for alle elever. Verktøyet ble tatt i bruk helt fra barnehage til voksenopplæring.

Programmet fikk nå et stort løft. Det første Aski Raski inneholdt kun en LES-del. Nå ble det tre nye oppgavetyper: HØR, FINN, SKRIV. Oppgaver med fonologisk bevissthet ble lagt inn som en egen del.

Det offisielle salget av det webbaserte Aski Raski startet januar 2018, og interessen fra skoler og kommuner var enorm. Sommeren 2018 ansettes Merethe Bøhn Ask, den første nyansettelsen på 12 år. Hun fikk ansvar for salg og markedsføring. Merethe ble senere daglig leder i selskapet.

I takt med økende vekst i lisenssalg, og økt forespørsel etter digitale læremidler i forbindelse med pandemien, økte også etterspørselen etter arbeidskraft. Allerede høsten 2020 ble første kursholder og kursansvarlig, Ingunn Vatshelle Bratberg, ansatt i deltidsstilling.

Kurs var lite aktuelt i denne tiden på grunn av pandemi, noe som gav rom for utvikling av innhold. Nå ble Stifunksjonen laget, tusenvis av setninger i ulike vanskelighetsgrader kom inn, og disse fikk også illustrasjoner.

Ingvild Gramstad ble ansatt som illustratør i Aski Raski. Hennes tegninger la grunnlaget for nye oppgaver, og etterhvert et fullstendig analogt og digitalt læreverk for den første lese- og skriveopplæringen.

Startpakken er utviklet av vår kursholder Kristoffer Horst og Ingunn, og ble i 2022 tatt i bruk av skoler fra hele landet.

Vi ønsker å hjelpe flere barn og voksne til å mestre skriftspråket. I 2021 valgte Aski Raski å satse også utover landegrensene. I første omgang falt valget på engelsk og dansk. Innholdet i Aski Raski måtte gjøres helt om og bygges opp ut fra hvordan lydene og ordene i de nye språkene høres ut. Å snekre sammen ordene slik at elevene skal oppdage likheter og system, krever kunnskap, innsikt og tålmodighet.

Kristoffer Byberg var nyutdannet lektor og kursholder for Aski Raski. Han sa ja til å bygge programmet på engelsk. Ett år senere, i 2022, er den engelske utgaven klar til utprøving.

Dorthe Garbøl er en dansk leselærer som har arbeidet med Aski Raski ved en skole i Trondheim. Da hun ble ansatt i Aski Raski hadde hun akkurat flyttet tilbake til Odense, og i 2021 ble Aski Raski Danmark stiftet som et eget AS.