Ulike avkodings­strategier

Høien og Lundberg beskriver tre ulike kontekstfrie avkodingsstrategier – det vil si måter en kan avkode et ord uten bilder eller førforståelse til å støtte avkodingen.

Logografisk avkodingsstrategi

Den første strategien vi utvikler er den logografiske. Denne ser vi typisk hos barnehagebarn som«leser» navnet sitt, peker på logoen på nærbutikken, mor og fars navn, logoen på Lego esken osv. I den tidligste fasen kjenner de igjen fargene i logoen, og gjerne formen eller omrisset av ordet. Litt senere når de det Logometrica i sitt sertifiseringskurs omtaler som en logografisk-visuell lesing. De legger da merke til forbokstav og enkelte av de andre bokstavene, men ikke alle.

Fonologisk avkodingsstrategi

Barn i førskolealder og tidlig skolealder begynner å utvikle den fonologiske avkodingsstrategien sin. Dette ser vi hos førsteklassingen som plukker lydene i ordet, ofte etterfulgt av det riktige ordet: «S’o’l…..SOL!» Vi kaller det fremdeles for fonologisk lesing når elever lærer seg å lese stavelser: «Te-le-fo-nen», eller når de leser større orddeler som rotord og endelser: «gutt-ene».

Ortografisk avkodingsstrategi

Etter hvert som eleven utvikler leseferdighetene avtar behovet for lydering og sammentrekning. Gjennom mange repetisjoner og god fonologisk trening, vil de fleste elever utvikle en ortografisk lesestrategi. Dette er strategien hvor vi leser både hurtig og riktig. Den ortografiske leseren leser ord med endelser som en helhet, og kjenner igjen mange og kompliserte ordstrukturer uten å anstrenge seg om selve avkodingen. Det som er viktig å påpeke er at selv om en har en dominant ortografisk lesestrategi, så vil også erfarne lesere måtte bruke sin fonologiske lesestrategi når de møter fremmedord.

Er det så nøye hvilken avkodingsstrategi elevene bruker?

Logografisk strategi er en fin start for de yngste barna, men ikke en strategi vi ønsker at elevene skal beholde gjennom skoleløpet. Skolebarn som leser logografisk, eller trolig logografisk-visuelt, leser raskt, men unøyaktig. De gjør typiske lesefeil som å bytte om på konsonantene i konsonantforbindelser, utelate eller erstatte funksjonsord i teksten, og de endrer, tilføyer eller utelater endelser.

Å lese fonologisk er tungt, det tar tid, og krever mye av leseren, selv om det i stor grad blir riktig. Når ordene blir lange blir den fonologiske strategien ekstra krevende, fordi det å lese – i motsetning til det å skrive – setter krav til elevens fonologiske korttidsminne, altså hvor mange lyder en elev kan holde i minnet til enhver tid.

Elever med dysleksi har en fonologisk svikt. Mange elever med dysleksi velger derfor bort den fonologiske lesemåten. Lærerens jobb blir da å holde dem i fonologien lenge nok til at de får automatisert, og kan utvikle en ortografisk avkodingsstrategi. Waaler og Frost skriver følgende om lesetrening for dyslektikere:

Målet for leseopplæringen bør være at de oppnår en grunnleggende forståelse for det alfabetiske prinsippet slik at de kan lese alle tenkende ord selv om det går sakte. Det er langt bedre å kunne lese sakte og nøyaktig enn å kunne gjenkjenne visuelt de to hundre høyfrekvente ordene i det norske språk. Dette innebærer at lærer må sikre at eleven behersker den fonologiske strategien før lesetreningen dreier seg om den ortografiske strategien. (Waaler og Frost, (u.å.)

Fonologisk korttidsminne

Gjennomsnittlig fonologisk korttidsminne, eller arbeidsminne, er 7 +/- 2 lyder. Hos elever med dysleksi er dette 5 +/- 2 lyder. Det betyr at for enkelte dyslektikere går grensen på antall lyder de kan holde i arbeidsminne på så lite som tre lyder. Dette setter åpenbare begrensninger ved elevens fonologiske avkodingsstrategi. Fonologisk korttidsminne kan i svært liten grad trenes opp – ihvertfall ved minnetrening – men det har blitt vist til noe fremgang også i minnet ved grundig, fonologisk trening.

For elever med lavt fonologisk korttidsminne vil det også være nyttig å automatisere større orddeler som stavelser, endelser, sammensatte grafemer og rotort – og dermed bevege seg mot en mer automatisert og ortografisk avkodingsstrategi.

En jente leser et langt ord i stavelser og klarer å avkode det.
En jente leser et langt ord i stavelser og klarer å avkode det.

Kilder

Dysleksi Norge (2021). Dysleksi. Dysleksi – Dysleksi Norge

Melby-Lervåg, Monica (2010). Minneproblemer hos barn med lesevansker kan skyldes språkvansker. På Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2010/sak1.html

Waaler, V.L. og Frost, J (u.å.) Lesing – leseopplæring og dysleksi. På Dysleksivennlig skole. https://dysleksivennlig.no/for-nyansatte/lesing/

Høien, T. og Lundberg, I (2013). Dysleksi – fra teori til praksis. Gyldendal Akademiske Forlag.

Bjarnø m.fl (2020). DidIKTikk – Fra digital kompetanse til praktisk undervisning. Fagbokforlaget.