Helhetlig bruk av Aski Raski på Håland skole

Publisert: 26. januar 2024Kategorier: Nyheter

Håland skole, i Sola kommune, har brukt Aski Raski i flere år. Vi er så heldige at vi har fått besøke en tredjeklasse og fått se hvordan de arbeider i en undervisningstime. Trinnet er sammensatt av en nynorsk og en bokmålsklasse. Begge lærerne, Anne Katrine Bø Hveding og Siri Marie Rosnes bruker AskiRaski i undervisningen. Siri Marie Rosnes, som er lærer for bokmålsklassen, har tatt i bruk Aski Raski siden høsten 2022, og bruker det primært til å kartlegge klassens leseferdigheter, sette inn tiltak både på enkeltelever og som lesekurs til hele klassen. Både før og etter besøket vårt i klasserommet har vi tatt en utvidet prat med Siri. Hun forteller oss at hun bruker kartleggingen for å følge elevenes leseutvikling, og fange opp elever som ikke har forventet utvikling. 

Under vårt besøk i klasserommet er det sammensatte grafem som er i fokus, og Aski Raski brukes da i hele klassen. Undervisningen starter med at elevene kommer inn i klasserommet, henter seg en Chromebook, logger inn og setter i gang med en læringssti som er tilpasset deres nivå. Mange jobber med sammensatte grafem og noen jobber med bokstavlydene. Elevene kommer kjapt i gang og det er arbeidsro helt fra start.

Elev sett bakfra som bruker Aski Raski på en dataskjerm

Vi avbryter arbeidsroen og hviskende stiller vi noen spørsmål til elevene. Hva synes de egentlig om å bruke Aski Raski? “Gøy! Det kjekkeste er finn- og hør-oppgaver”, sier en av elevene. “Du får noe igjen for det, du gjør ikke noe bare for å gjøre noe”, skyter en annen inn. Siri, læreren, forteller at hun bevisst bruker Aski Raski med nettopp hele klassen. “Jeg synes det er viktig å bruke AskiRaski i hele klassen. Det kan være godt for elever som strever å se at AskiRaski er noe alle elever har nytte av å bruke.”

Vi går videre rundt i klasserommet og spør en guttegjeng om de føler de blir flinkere til å lese når de har øvd i Aski Raski. “ Vi blir bedre på -ng og -nk for eksempel”, sier en av guttene. Sammensatte grafemer er jo i fokus i akkurat denne timen, og Siri Marie forteller hvorfor dette er noe hun bruker tid på.  “Man bruker god tid på å lære elevene bokstavene, men glemmer gjerne å gi elevene eksplisitt opplæring i de sammensatte grafemene. For mange elever er det ingen selvfølge at “gj” skal leses som “j”, eller at den første lyden i “skjerf” er en lyd som vi trenger tre bokstaver for å skrive. I tillegg ser jeg at elever med lese- og skrivevansker ofte har usikker eller manglende kunnskap om de sammensatte grafemene. Noen elever vil trenge mange repetisjoner på hvordan de skal lese og skrive ord med sammensatte grafem.”

En tavle med opphengte ark med grafemer
Elev sett bakfra som bruker Aski Raski på en dataskjerm

Guttegjengen vi prater med i klasserommet forteller oss hva de mener er bra med Aski Raski, annet enn å bli flinkere på -ng og -nk. “Vi blir bedre å lese og skrive med Aski Raski. Det er bra at du kan se hva som er feil, for da kan du se hva som er riktig, og gjøre det riktig neste gang.”

Siri forteller oss etter undervisningen at elevene gjør fremgang med Aski Raski fordi de får viktig repetisjon på sitt nivå. Hun ser at de motiveres av å mestre oppgavene de får i stier, særlig skriv-oppgavene. Her er elevene gode til å prøve seg frem, spørre hvordan ord staves og finne ut hvilke ord de har stavet feil. Hun opplever at Aski Raski er særlig nyttig å bruke for elever som strever. Disse elevene trenger mye repetisjon på sitt nivå, og materiell som er enkelt nok, og det opplever hun at Aski Raski er gode på. 

To elever som leser en tegneserie fra Aski Raski
To elever som leser en tegneserie fra Aski Raski

Hun forteller også at elevene motiveres av de praktiske oppgavene i Startpakken, som stigespillet og trill setningen. Elever som vanligvis ikke skriver så mye, kan finne på å skrive en side full av morsomme setninger. Tredjeklassen vi besøker har hatt stor nytte av materiellet i Startpakken, både som tiltak til enkeltelever og som lesekurs i hele klassen. I lesekurset om de sammensatte grafemene, som de gjennomfører på hele trinnet, har de for eksempel brukt hentediktat, tegneserie, stigespill, trill setningen og bokstavforming, i tillegg til stier. De har også laget et lesehefte ut fra setningene i hentediktaten, som også brukes som leselekse. Setningene elevene skrev i «trill setningen» har også blitt til tegneserier. De nevner at det er kjekt at flere av aktivitetene i Startpakken åpner for samarbeid mellom elevene.

Både Siri og rektor Ingerid Flesland Standal nevner at Aski Raski er et enkelt tiltak å sette i gang med for lærere som er usikre på hvordan de kan hjelpe elever som strever med lesing og skriving. Det er en fare for at lærere som mangler kunnskap om lese- og skrivevansker heller ender opp med å vente og se, eller setter i gang et generelt lesekurs som egentlig ikke er tilpasset elevenes nivå. Rektor Ingerid forteller videre at andre fordeler med Aski Raski er at det er digitalt, og at det har et mangfold av oppgaver og er dermed enkelt for lærerne å ta i bruk. En kan bruke det både felles og individuelt, kartlegge og arbeide/øve på samme sted.

Har du noen nybegynnertips, Siri? Spør vi til slutt. “Ja! Start med å tildele klassen din en sti. Jeg tror mange tenker at det er mye å sette seg inn i, men det ligger mange stier klar til bruk, og det skal lite til for å komme i gang med dette. Jeg vil også anbefale å kartlegge klassen slik at du kan tildele stier tilpasset elevenes nivå. AskiRaski har også enkle videoer som forklarer nøyaktig hvordan du tildeler stier og hvordan du kartlegger. Hvis du har anledning, vil jeg også anbefale å dra på kurs.

Del denne siden:

Siste innlegg: