Slik lykkes Bamble kommune med tidlig leseopplæring og likeverdig skole
Hvordan sikrer man at alle elever lærer å lese tidlig i skoleløpet, uavhengig av hvilken skole de går på?
For Bamble kommune ble svaret en målrettet satsing på struktur, systematikk og Aski Raski.
Vi har tatt en prat med Øyvind S. Hansen, skolefaglig rådgiver og prosjektleder i Bamble kommune, om hvorfor de valgte Aski Raski som en sentral del av sin leseplan, hvordan de har håndtert skjermdebatten, og hvilke erfaringer de har gjort seg gjennom implementeringen.
Det systematiske arbeidet i Bambleskolen
Hvorfor valgte dere å bruke Aski Raski?
– Vi valgte å ta i bruk Aski Raski fordi vi hadde et behov for å styrke det systematiske arbeidet med tidlig leseopplæring i Bambleskolen, innleder Hansen.
– Aski Raski fremstod som et målrettet og forskningsbasert verktøy som støtter lærerne i arbeidet med fonemisk bevissthet, avkoding og automatisering, samtidig som det gir gode muligheter for kartlegging, oppfølging og tilpasning.
Hansen understreker at kommunen også la stor vekt på at løsningen inngår i en helhetlig pedagogisk praksis. Det handler om å kombinere digitale og analoge arbeidsformer, der lærerens profesjonelle skjønn alltid står sentralt.
Hvordan passer verktøyet inn i kommunens planer og strategier?
I Bambleskolens utviklingsplan er grunnleggende ferdigheter ett av fem prioriterte satsingsområder, med et særskilt fokus på lesing. I tillegg er ledelse av læring et eget strategisk område der det stilles tydelige krav til struktur, systematikk og profesjonsfellesskap.
– Videre er Aski Raski godt forankret i kommunens egen leseplan for Bambleskolen. Leseplanen legger vekt på tidlig innsats, systematisk oppfølging og tilpasset opplæring, særlig i begynneropplæringen. Her fungerer Aski Raski som et praktisk og målrettet verktøy for å omsette planens intensjoner til konkret praksis i klasserommet, forklarer Hansen.
Øyvind S. Hansen,
skolefaglig rådgiver/prosjektleder,
Bamble kommune.
Målet: Tidlig innsats og likeverdige muligheter
Det overordnede målet for kommunen er todelt: Det handler om å fange opp utfordringer tidlig, og om å sikre at alle skoler leverer den samme høye kvaliteten.
-
Forebygge faglige vansker: Sikre at flere elever utvikler gode og funksjonelle leseferdigheter tidlig, slik at man styrker arbeidet med avkoding, flyt og forståelse før utfordringene får satt seg.
-
Likeverdig opplæring: Ved å ha en felles tilnærming til den grunnleggende leseopplæringen på tvers av kommunen, reduseres risikoen for at kvaliteten blir personavhengig eller tilfeldig.
«Når utfordringer avdekkes tidlig, får skolene bedre forutsetninger for å sette inn målrettede tiltak før vanskene blir vedvarende eller forsterkes.»
– Øyvind S. Hansen, Bamble kommune.
Pedagogisk bruk i en tid med skjermdebatt
I en tid der digitaliseringen i skolen debatteres hyppig, har Bamble kommune et reflektert forhold til verktøybruken.
– Vi forstår og tar skjermdebatten på alvor. For oss er det viktig å være tydelige på at bruken av Aski Raski ikke handler om mer skjerm i seg selv, men om mer målrettet og pedagogisk begrunnet bruk av digitale verktøy, sier Hansen.
Han forklarer at spørsmålet ikke handler om skjerm eller ikke skjerm, men om hvordan, når og hvorfor den brukes:
-
Avgrenset og strukturert: Verktøyet brukes spesifikt til fonologisk bevissthet og avkoding.
-
Tett koblet til læreren: Bruken skjer i tett synergi med lærerledet undervisning, kartlegging og oppfølging.
Rektor Kenneth Broch Johnsen og leselærer Lillann H. Hansen, Langesund Barneskole som har jobbet målrettet for å styrke det systematiske arbeidet med tidlig leseopplæring.
Suksessfaktorer for god implementering
Bamble kommune har vært bevisste på at innføringen av et nytt program ikke må bli et enkeltstående, isolert tiltak. De har fulgt opp implementeringen på tre nivåer: organisatorisk, pedagogisk og ledelsesmessig.
1. Forankring i planer
Aski Raski ble skrevet direkte inn i leseplanen som et anbefalt og tilgjengelig kartleggings- og oppfølgingsverktøy på flere trinn.
2. Kompetanseheving og erfaringsdeling
Verktøyet har vært fast tema på skoleledermøter, rektormøter og fagmøter. Det har også blitt gjennomført kurs og workshops i samarbeid med leverandøren (Aski Raski / ILT Education), rettet mot både ledere og lærere.
3. Dialog over tid
Kommunen har holdt i trådene over tid gjennom systematiske samtaler om leseutvikling og tilpasset opplæring. Her har de blant annet støttet seg på erfaringene fra Langesund barneskole, som var tidlig ute med å systematisere arbeidet med verktøyet.
Veien videre: Hva har de lært?
Selv om implementeringen har vært vellykket, har det også vært en læreprosess. På spørsmål om hva de ville gjort annerledes dersom de startet på nytt i dag, trekker Hansen frem viktigheten av tydelig rammesetting fra dag én:
– Vi ville vært enda tydeligere på hva Aski Raski er ment å være, og hva det ikke skal være. Det er avgjørende å avklare tidlig at verktøyet skal inngå som en del av en helhetlig leseopplæring, og ikke brukes tilfeldig eller isolert.
Han legger til at de gjerne skulle satt av enda mer fast struktur rundt tolking av kartleggingsdata og pedagogiske valg helt i startfasen.
– Samtidig har dette vært en utrolig verdifull og lærende prosess. Erfaringene vi har gjort oss, både på skoleeier- og skolenivå, har gitt oss innsikt som har styrket både bruken av verktøyet og kommunens samlede arbeid med lesing, avslutter Hansen.
Les hvordan Langesund barneskole lykkes med tidlig leseopplæring:
Faste lesekvarter og stort fokus på leseglede til tross, tidligere opplevde Langesund barneskole at leseopplæringen kunne bli for tilfeldig og personavhengig. Løsningen ble å omsette kommuneledelsens visjoner til konkret praksis i klasserommet ved hjelp av Aski Raski.
